SSH tar den kommunale beredskapsplikten på alvor

Foto: Erik Knudsen

Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller store krav til kommunenes beredskapsplikt og samfunnssikkerhetsarbeid. Samfunnssikkerhetens hus ble etablert for å møte de komplekse utfordringene kommunene på Vestlandet står overfor.

Hjem - Aktuelt - Denne artikkel


Av Britt Lise Nymark, Avdelingsleder, Regionalt forsknings- og kompetansesenter, SSH.


Hva innebærer den kommunale beredskapsplikten? Hvilke føringer legger dette for kommunenes arbeid?

Ivareta befolkningen

Alle farehendelser finner sted innenfor en kommune, og kommunene utgjør på denne måten det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Bergen kommune tok initiativ til å etablere Samfunnssikkerhetens hus for å styrke kommunal beredskap og for å imøtekomme større og mer komplekse utfordringer i regionen. Samfunnssikkerhetens hus sin visjon - «Sammen skaper vi en tryggere fremtid for innbyggerne i Vestland» - uttrykker hva som er vår drivkraft, hvem vi skal ta vare på, hva vi vil oppnå og hvordan vi skal jobbe.

Kommunene har et grunnleggende og generelt ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Landets kommuner er dermed en viktig bærebjelke i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene har også ansvar for å opprettholde funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten.

Krav i lov og forskrift

Sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) stiller krav til kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid skal være helhetlig, systematisk og i kontinuerlig utvikling. Det innebærer blant annet at alle landets kommuner skal ha bevissthet og kunnskap om risiko- og sårbarhetsforhold i egen kommune, både som organisasjon og som geografisk område. Kommunene skal også ha oversikt over risikoforhold utenfor kommunegrensene som kan ha betydning for risiko i egen kommune. Denne kunnskapen er grunnlaget for kommunenes mål og plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet. Kommunene har ansvar for å etablere forebyggende tiltak, både gjennom å redusere sannsynlighet for at uønskede hendelser skjer og konsekvensene av dem.

Kommunene har også ansvar for å forberede seg på at uønskede hendelser kan skje – å etablere beredskap. Alle kommuner har ansvar for å ivareta befolkningens trygghet og skal ha en overordnet beredskapsplan som er øvet. Planverket skal blant annet inneholde informasjon om beredskapsorganisasjonens fullmakter og funksjoner, kommunikasjon med befolkningen, varslingssystemer og tiltak knyttet til hendelser som kan skje. Kommunene er også lovpålagt å evaluere beredskapssituasjoner, lære av og dele erfaringer med andre, samt iverksette tiltak som kan virke på kort og lang sikt. Kommunenes risiko- og sårbarhetsbilde skal kartlegges og vurderes kontinuerlig slik at samfunnssikkerhetsarbeidet er i stadig utvikling, i takt med endringer i samfunnet.

Pådriver for samvirke

Kommunene er også gitt en sentral rolle som samvirkeaktør og pådriver i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet lokalt. Sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) pålegger alle kommuner i Norge å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen. Formålet med arbeidet er å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Dette innebærer at kommunene har ansvar for et tett samarbeid med en rekke andre aktører i alle ledd av samfunnssikkerhetskjeden.

Samfunnssikkerhetsutfordringer følger sjelden geografiske grenser. Et godt samarbeid er en forutsetning for å utnytte samlet kompetanse, ressurser og informasjon på en best mulig måte. Dette er også slått fast i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5, hvor det pekes på at der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene.

En rekke av hendelsene som preger risikobildet i kommunen kjennetegnes av kompliserte og uoversiktlige årsakssammenhenger og følgekonsekvenser. Aktørbildet er mangfoldig. Ulike virksomheter har eierskap og styring, noen har driftsansvar, andre vedlikeholdsansvar. Aktørene er fordelt mellom offentlig, privat, frivillig og ideell sektor. De hører til i ulike deler av forvaltningen i Norge; i stat eller kommune fordelt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Utfordringene er sektovergripende.

Sammen skaper vi en tryggere fremtid

Samfunnssikkerhetsarbeidet har tradisjonelt vært preget av iverksettelse av skadebegrensende tiltak først etter at store ulykker eller andre uønskede hendelser har inntruffet. Bysamfunnet Bergen har gjennom historien innført en rekke risikoreduserende tiltak som gjør at regionen vår oppleves som et godt og trygt sted å bo og oppholde seg. Risikobildet er imidlertid i stadig endring. For å opprettholde tryggheten og sikkerheten i bysamfunnet, må vi også i tiden framover være en pådriver for å koordinere samfunnsrisikostyringen i regionen.

Samfunnssikkerhetens hus skal bidra til et tryggere samfunn ved å styrke det forebyggende arbeidet og regionens reelle beredskapsevne. Vi skal også tilrettelegge for økt samhandling og koordinering på tvers, samt stimulere til innovasjon og nyskaping mellom samfunnsaktører i regionen.

SSH består av to avdelinger. Regionalt samvirkesenter har som oppgave å samle og dele informasjon, sikre god kommunikasjon og koordinasjon mellom aktører, kartlegge og sikre ressursbehov. Samvirkevaktens mest sentrale oppgave er å observere informasjonskilder og systemer og analysere for å kunne oppdage uønskede hendelser under utvikling. Regionalt forsknings- og kompetansesenter skal være et felles knutepunkt i regionen for å sikre at eksisterende og fremtidig forskning, innovasjon og utvikling bidrar til å trygge innbyggerne og samfunnet. Senteret skal bidra til å fylle kompetansegapet innen samfunnssikkerhet og beredskap i regionen og utvikle ny kompetanse for fremtiden, blant annet med etablering av kursportefølje, rådgivning til samarbeidskommuner og som nettverksarena for gjennomføring av kompetansehevingsaktiviteter. Samlet sett vil dette gjøre oss bedre rustet for framtidens utfordringsbilde og for å ivareta innbyggernes liv, helse og grunnleggende behov på en bedre måte.

Å forebygge uønskede hendelser i samarbeid med andre er vår viktigste oppgave i samfunnssikkerhetsarbeidet. Samvirke gjennom felles arenaer for samhandling er noe man må tilrettelegge for før en krise oppstår og behovet for godt samvirke er størst. Vi mener Samfunnssikkerhetens hus legger godt til rette for et robust og formalisert samarbeid med felles styrking av kompetanse og kapasitet på samfunnssikkerhetsfeltet.