Leder av samvirkesenteret, Rune Bratland, veileder samvirkekoordinatorene i metoden proaktiv stabsmetodikk og strategisk førstemøte ved en krise. Fra venstre Jon Borgen Takle, Vibeke Tefre Grieg og Christian Vig. Foto: Toril Berle Schalck

Forbereder seg på det verste

Hjem - Aktuelt - Denne artikkel

I tiden frem til samvirkesenteret står ferdig, blir samvirkekoordinatorene drillet i rolleforståelse, situasjonsbevissthet og metode slik at de er best mulig trent på å bistå kriseledelsen når en uønsket hendelse oppstår.


· Det er lite folk i de nye kontorlokalene i Rosenkrantzgate. Pandemien gjør at de fleste sitter hjemme og jobber. Men noen få er på jobb og benytter anledningen til å gjennomføre en øvelse.

Gro Handeland og Vibeke Tefre Grieg får presentert dagens øvelse: Trening i bruk av proaktiv stabsmetodikk og strategisk førstemøte ved en krise der kommunal kriseledelse er mobilisert. Dagens scenario er følgende: "Skogbrann ved Langeskogen, vindretning fra sør. Brannen truer bebyggelsen på Grønnestølen."


Bli bevisst sin egen rolle

Diskusjonen går fritt. Hva er det kommunale ansvaret her? Langsiktige og kortsiktige konsekvenser for mennesker, ytre miljø, økonomi og omdømme vurderes.

En viktig del av øvingen, er at samvirkekoordinator blir bevisst sin egen rolle opp mot resten av kriseledelsen. Samvirkekoordinatoren skal ikke lede krisehåndteringen, men tilrettelegge og veilede kriseledelsen gjennom prosessen slik at håndteringen blir best mulig.


Grundig opplæring

Vibeke Tefre Grieg er en av de ni samvirkekoordinatorene som ble ansatt i januar. Hun er glad for at de nå blir drillet i ulike scenarier.

- Det er nyttig å øve. Jeg er ny i kommunen, og det er mye å sette seg inn i. Det at vi har diskutert oss gjennom ulike hendelser, gjør at jeg er vil føle meg bedre forberedt når jeg sitter i samvirkevakten, sier hun

Leder for samvirkesenteret, Rune Bratland, er opptatt av at samvirkekoordinatorene skal få en grundig opplæring. I løpet av de siste månedene, har alle gjennomgått en rekke kurs blant annet innen krise- og beredskapsledelse, risiko og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyse- og -planlegging. I tillegg øves det hver uke.

- Det blir viktig for samvirkekoordinatoren å kunne ligge ett skritt foran. Man må se mulige konsekvenser av en hendelse for å kunne være forberedt hvis det skjer. Vi har en tendens til å tenke at det sikkert går bra. Samvirkekoordinatoren må tenke på alt som kan gå galt for at vi skal være forberedt. Derfor er det viktig med refleksjonene når vi øver. Her finnes det ikke noen fasitsvar, sier Bratland.

Ulik kompetanse og bakgrunn

De ni samvirkekoordinatorene har ulik bakgrunn. De har erfaring fra olje- og gassbransjen, fra forsvaret, politiet, sikkerhetsbransjen, kommunen og helsesektoren.

-Ulik bakgrunn er nyttig for oss alle. Vi har mye å lære fra hverandre og alle tilfører mye kompetanse til Samfunnssikkerhetens hus, sier Rune Bratland.

Alle samvirkekoordinatorene vil gå i døgnkontinuerlig turnus fra sommeren av og vil være samlokalisert med Responssenteret, Vaktsentralen og IKT-vakt i kommunen i første etasje i Samfunnssikkerhetens hus.