Liaisoner og samvirkeledere i Samvirkesenteret
Over tredve beredskapsaktører sendte liaisoner til samlingen i Samvirkesenteret.
Bilde: Thor Eirik Borgersen

Katastrofeøvelse på Flesland - flyhavari

Med katastrofeøvelsen på Flesland som bakteppe, der scenarioet var et mindre fly som havarerte etter innflygning, var et 30-talls sentrale beredskapsaktører samlet i Samvirkesenteret.

I tillegg øvde Samfunnssikkerhetens hus (SSH) mobilisering av kommunal kriseledelse (KKL). Bergen kommune og politiet på etablering og drift av evakuert- og pårørendesenter (EPS) på Thon Hotel Kokstad. 

Den kommunale kriseledelsen (KKL) 

Byvaktene i KKL øvde på varsling og mobilisering, stabsmetodikk, informasjonsdeling og kommunikasjon opp mot EPS. Av øvelsestekniske årsaker var det beredskapssjef Rune Bratland som var vakthavende kommunaldirektør i spillet. 

«Øvelsen ga beredskapsorganisasjonen og KKL viktig læring og erfaring i bruk av krisehåndteringsverktøy, som for eksempel Rayvn. Det er et tydelig ønske fra deltakerne om å øve mer», sier Bratland.

Samvirkesenteret

Hovedhensikten med øvelsen var blant annet varsling og mobilisering av samvirkeaktørene til Samvirkesenteret, mottaksrutiner samt at de enkelte aktørene ble oppfordret til å presentere sine refleksjoner rundt samvirke og egen beredskap.

Etter gjennomgang av tilbakemeldingene fra beredskapsaktørene pekte de fleste på positive aspekter, som at samarbeid i Samvirkesenteret gir viktig nærhet og relasjoner til beslutningstakere i hele spekteret. De pekte også betydningen av rask kommunikasjon, i tillegg til at man blir kjent med hverandres kompetanse og ressurser. 

"Øvelsen har gitt gode relasjoner mellom viktige beredskapsaktører. Dette gir tidlig varsling og god hendelseshåndtering", sier Torolf Eide, sikkerhetsleder i Sjøforsvaret.

Økt helhetlig forståelse

Videre er det stor enighet om at liaisondeltagelse vil prioriteres ved store hendelser. Å etablere rutinemessige samlinger der det øves ulike relevante scenarioer er ønsket, og vil skape god rolleforståelse. Det uttales at Samvirkesenteret representerer effektiv samhandling, samt at beredskapsaktørene får viktig kunnskap om kriseledelse. Det ble også bemerket at man utvikler egen kompetanse og skaper bedre helhetsforståelse på tvers av virksomhetenes fagområder. 

Viktig å møtes

«Det er veldig bra at Samvirkesenteret tar initiativ til å samle lokale samvirkeaktører i beredskapsfamilien. Det viktigste og mest effektfulle er at vi møtes og blir kjent med hverandres roller, oppgaver, kapasiteter og begrensninger. Gjennom felles trening og samvirke er vi godt forberedt på å møte de kriser og hendelser som vi håper ikke skal skje», sier Harald Drægebø, ansvarlig for sikring og beredskap i BKK AS.

Evakuert- og pårørendesenter (EPS)

EPS brukes i situasjoner der større grupper av personer har behov for skjermede omgivelser, koordinert informasjon og psykososial omsorg i forbindelse med alvorlige hendelser. EPS kan opprettes både for å ta hånd om evakuerte, berørte og pårørende. 

Etablering av EPS vurderes i situasjoner med omfattende usikkerhet eller skadde/døde personer. EPS ledes av politiet, i samarbeid med kommunen. Formålet med denne deløvelsen var å øve på å etablere og drifte senteret. 

Beredskapsaktørene øver på å drifte evakuert- og pårørendesenter (EPS).
Politiet og Bergen kommune øver EPS på Thon Hotel Kokstad.
Bilde: Britt Lise Nymark

Samhandling er sentralt

Samhandlingen mellom kommunen og politiet var også en sentral del, fordi effektiv og god drift forutsetter god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom disse aktørene. Hotellpersonalet var også involvert i øvelsen, blant annet ved å gjøre tilgjengelig og klargjøre lokalene for drift av EPS og samhandling underveis.

Utfordrende å prioritere Samvirkesenteret ved samtidige hendelser

Når det gjelder ulemper ved deltagelse i Samvirkesenteret ble det spesielt nevnt at enkelte virksomheter med små beredskapsorganisasjoner kan få utfordringer med ressursbruk i egen organisasjon ved samtidige hendelser. Det kan bli vanskelig å stille med representanter om det er behov for å delta i flere fora. For de frivillige organisasjonene kan det være utfordrende å stille i arbeidstiden, da personellet har andre jobber. Ved svært alvorlige hendelser vil det imidlertid foretas en prioritering som vil søke å løse behovet for liaison.

Grundig evaluering

Samvirkeleder for øvelsen, Toril B. Schalck, sier det nå vil gjennomføres en grundig evaluering av øvelsen hvor viktige læringspunkter tas med i det videre arbeidet for å videreutvikle samvirket og øvelsesform. Leder for Samvirkesenteret, Svein Erik Malkenes, sier at SSH har som ambisjon å gjennomføre en årlig liaisonsamling for å styrke beredskapsrelasjonene, slik at bysamfunnet er best mulig forberedt når kriser inntreffer.