Samfunnssikkerhetens hus

Bilde av Samvirkesenteret under VM i thriatlon 2022
Samvirkesenteret under Triathlon 2022
Bilde: Roar Svåsand

Samvirkesenteret

Samvirkesenteret i Samfunnssikkerhetens hus har som hovedoppgave å observere, monitorere og dele informasjon for å sikre god kommunikasjon og koordinering mellom ulike beredskapsaktører.

I tillegg skal Samvirkesenteret kartlegge og sikre ressursbehov, samt samle og anbefale felles retningslinjer for involverte samvirkeaktører.

Samvirkesenteret består av Bergen kommune sine døgnkontinuerlige vaktfunksjoner. Formålet med å samlokalisere disse i et samvirkesenter er å oppnå bedre situasjonsforståelse og et felles situasjonsbilde. Samvirkesenteret er i en beredskapssituasjon kun et rådgivende organ og en fasilitator for aktuelle beslutningsmyndigheter, som for eksempel  kommunens kriseledelse og politiet. Vakthavende beredskapskoordinator arbeider derfor målrettet med skaffe til veie best mulig beslutningsstøtte.

En bedre situasjonsforståelse

Samvirkesenteret skal være i forkant av det som skjer, også kalt proaktiv beredskapsledelse. Dette innebærer å arbeide intensivt for å identifisere tiltak som kan styre utviklingen i ønsket retning og iverksette tiltak før omstendighetene tvinger en til å gjøre det. For å sikre best mulig utnyttelse av ressursene og driftskontinuitet og en felles situasjonsforståelse, er Samvirkesenteret organisert med åtte beredskapskoordinatorer som går i åtte ukers turnus 24/7. De mest sentrale oppgavene til beredskapskoordinatoren er å observere og analysere samfunnsbildet for å kunne oppdage uønskede hendelser under utvikling så tidlig som mulig. Videre følger vurderinger knyttet til hurtige korrigerende og skadebegrensende tiltak. 

Erfaringer fra Samvirkesenteret

Alvorlige hendelser kan ikke håndteres alene, og i slike situasjoner oppstår det et krevende informasjonsbehov lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette må håndteres, og vi er avhengige av et godt samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Det første driftsåret viste at Samvirkesenteret i sum passerte håndtering av ca. 300 hendelser. Erfaringene så langt viser at den løpende håndteringen som skjer i Samvirkesenteret forhindrer at uønskede hendelser utvikler seg i negativ retning, og på den måten bidrar til robusthet for bysamfunnet og regionen.

Ved flere anledninger har ulike samvirkeaktører samarbeidet om hendelseshåndtering i Samvirkesenteret. Vi erfarer at organisasjoner med ledere som forventer og etterlever samvirke i egen virksomhet, vil være bedre i stand til å lykkes i å samvirke med andre. For å opprettholde et godt samvirke, må organisasjonene hele tiden utvikle seg ved å lære og aktivt søke og korrigere feil og avvik. Målet må være å dra nytte av erfaringer både fra reelle hendelser, trening og øving.